Beskrivelse av det juridiske begrepet Forsvarer:
Forsvarer er en juridisk betegnelse for en person som yter juridisk assistanse og representasjon til en part i en rettssak, som oftest en tiltalt i en straffesak. I norsk rett har ethvert individ som er tiltalt for en kriminell handling rett til å ha en forsvarer. Dette er et fundamentalt prinsipp i rettsstaten og er nedfelt i Norges Grunnlov og internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon.
En forsvarer har flere sentrale oppgaver. Først og fremst er det forsvarerens rolle å sikre at den tiltaltes rettigheter blir ivaretatt under hele rettsprosessen. Det innebærer å gi råd og støtte til den tiltalte både før og under rettssaken. Videre skal forsvareren argumentere for den tiltaltes sak og forsøke å påvirke rettens beslutning til sin klients fordel ved å presentere beviser, vitner og argumenter.
Retten oppnevner ofte en forsvarer til tiltalte, spesielt i alvorligere saker, gjennom salærforskriften hvor staten dekker forsvarerens honorar. Tiltalte har likevel rett til å velge sin egen forsvarer, så lenge vedkommende er kvalifisert til å opptre for retten. Forsvareren er både en støttespiller for den tiltalte og en viktig aktør i å opprettholde en rettferdig rettsgang ved å utfordre anklagernes beviser og teorier.
Det er også viktig at forsvareren opptrer etisk korrekt og lojalt overfor sin klient, og dette er regulert av Advokatforeningens etiske retningslinjer. Forsvareren kan for eksempel ikke representere flere klienter i samme sak hvis deres interesser kommer i konflikt, og han eller hun skal unngå interessekonflikter og bevare taushetsplikten.
Forsvareren er nødt til å være objektiv i sin bedømmelse av saken og skal informere klienten om realitetene, selv når dette kan virke demotiverende. Advokaten er også ansvarlig for å forberede eventuelle appeller og sørge for at klientens rettigheter blir ivaretatt gjennom hele straffeprosessen.
Juridisk kontekst der begrepet Forsvarer kan brukes:
Et eksempel på en forsvarers arbeid kan illustreres gjennom en fiktiv straffesak hvor en person er tiltalt for tyveri. Den tiltaltes forsvarer vil da først og fremst se til at klienten forstår tiltalen og hva denne innebærer. Dernest vil forsvareren gå gjennom bevisene politiet har samlet og søke etter eventuelle mangler eller motbeviser. Under rettssaken vil forsvareren kritisk gå gjennom aktors fremleggelse av saken og utfordre denne, f.eks. ved å påpeke usikkerheter ved vitneutsagn eller ved å fremheve manglende beviser for klientens skyld.
Et annet eksempel kan være i en sivil sak hvor partene strider om et økonomisk oppgjør etter en kontraktsavtale. Selv om betegnelsen ofte er knyttet til strafferettslige saker, kan en forsvarer også representere klienter i sivile saker. I denne sammenhengen vil forsvareren bidra med juridisk ekspertise for å fremme klientens krav, forhandle frem en løsning eller representere klienten for retten hvis saken ikke blir løst i minnelighet.
Selv om forskjellene mellom en forsvarers rolle i sivil- og strafferettslige saker kan være betydelige, er hovedprinsippene likt: å tjene klientens interesser, representere klienten i rettslige prosesser og bidra til at rettferdighet oppnås.
Forsvareres rolle i den norske rettsstaten kan ikke undervurderes. De er sentrale i å opprettholde individets rettssikkerhet og for å sikre at den norske rettsprosessen fungerer etter hensikten; at rett gjøres og opplever som rettferdig av samfunnet.