NorskLovverk

Gjenreisning

Hva er det og hva betyr det?

Beskrivelse av det juridiske begrepet Gjenreisning:

Gjenreisning er et juridisk begrep som brukes i norsk rett for å beskrive prosessen der en person som er dømt for en kriminell handling, men som har sonet ferdig straffen, søker om å få slettet sin straffedom fra de offentlige registrene. Dette er en type rettslig rehabilitering som har som mål å gi en person en ny start ved å fjerne de negative effektene en straffedom kan ha på den enkeltes muligheter i samfunnet.

I Norge kan en person søke om gjenreisning fem år etter fullført soning av en ubetinget fengselsstraff, og tre år etter fullført soning av en betinget dom. Søknaden sendes til Kongen i statsråd, og det er Justis- og beredskapsdepartementet som behandler slike saker. Når departementet vurderer en søknad om gjenreisning, tar de hensyn til personens oppførsel etter soning, samt eventuell rehabilitering og integrering i samfunnet. Dette kan inkludere om personen har skaffet seg arbeid, har unngått nye kriminelle handlinger, og har en støttende omgangskrets.

Det å få innvilget gjenreisning innebærer at dommen etter hvert vil være utilgjengelig i strafferegistre som Politiregisteret, og at den ikke skal tillegges vekt i vurderingen av en persons renommé eller troverdighet i fremtiden. Dette kan være avgjørende for personens evne til å få jobb, utdanning og deltakelse i sosiale aktiviteter. Det bør også nevnes at noen dommer, for eksempel for alvorlige seksualforbrytelser eller andre alvorlige voldsforbrytelser, ikke kan tas bort ved gjenreisning.

Et viktig aspekt ved denne prosessen er at retten til gjenreisning er et grunnleggende prinsipp om at en person ikke for all tid skal måtte bære byrden av tidligere feiltrinn, men heller få muligheten til å bidra positivt til samfunnet igjen.

Juridisk kontekst der begrepet Gjenreisning kan brukes:

La oss ta for oss et eksempel der en person, la oss kalle ham Jon, ble dømt til en ubetinget fengselsstraff for et økonomisk bedrageri. Etter å ha sonet sin straff, jobber Jon hardt for å komme tilbake til et normalt liv. Han finner arbeid, etablerer positiv kontakt med sin familie og unngår enhver form for ulovlig aktivitet. Fem år etter at han har sonet ferdig straffen, søker Jon om gjenreisning. Jon forklarer i søknaden at hans kriminelle handlinger fra fortiden forhindrer ham fra å få visse jobber og delta fullt ut i samfunnet. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer Jons positive bidrag til samfunnet siden soning, hans anstrengelser for å gjøre opp for seg, og tar hensyn til anbefalinger fra tidligere arbeidsgivere.

I et annet tilfelle kan vi se for oss Lise, som hadde en betinget dom for besittelse av narkotika. Tre år etter dommens idømmelse ønsker hun å søke om gjenreisning. Hun har siden dommen jobbet aktivt med sin rehabilitering og er nå en aktiv foredragsholder om farene ved narkotikamisbruk. Hun har ikke begått nye straffbare handlinger og har vist et stabilt familieliv og sosial integrering. Lises historie viser at hun har omvendt seg fra sin tidligere livsstil og har blitt en ressurs for samfunnet. Hennes søknad om gjenreisning vil vise om samfunnet er villig til å anerkjenne hennes endringer og gi henne en ny sjans til å bevise sin pålitelighet.

Det å ha mekanismen for gjenreisning innebærer en anerkjennelse av at mennesker kan forandre seg og fortjener en mulighet til å starte på nytt. Det styrker også samfunnets evne til å være inkluderende og tilgivende, samtidig som det fremmer integrering og hindrer ekskludering. Ved rettferdig bruk bidrar dette juridiske begrepet til et mer rettferdig og helhetlig samfunn hvor tidligere dømte har mulighet til å rehabilitere og gjenoppbygge sin tilværelse.

Dette nettstedet er kun ment som informasjon og kan inneholde unøyaktigheter. Den bør ikke brukes som erstatning for profesjonell juridisk rådgivning.