NorskLovverk

Hevd

Hva er det og hva betyr det?

Beskrivelse av det juridiske begrepet Hevd:

Hevd er et rettslig prinsipp i norsk lovgivning som tilsier at en person kan få rett til en eiendom eller en rettighet ved lang tids bruk, uten å ha noe formelt rettsgrunnlag for bruken. Dette er en prosess der brukeren gjennom en viss tidsperiode må bruke eiendommen på en måte som er åpenbar, kontinuerlig og uten samtykke fra eieren.

Lovverket som regulerer dette i Norge er hevdsloven. Ifølge hevd kan en person erverve retten til fast eiendom etter 20 års hevd, mens retten til løsøre eller andre rettigheter krever hevdstid på 10 år. For at hevd skal kunne vinne frem, kreves det at brukeren har trodd han har hatt rett til å bruke eiendommen eller rettigheten (god tro), i tillegg til at bruken har vært som nevnt over.

Hevd er ikke bare et spørsmål om tidsrom; den som hevder må utøve en faktisk, fredelig og uavbrutt besittelse. Derfor fungerer hevd som et middel til å rettslig ordne forhold der formaliteter ikke er på plass, men bruken over tid har skapt en de facto situasjon som trenger rettslig anerkjennelse. For den opprinnelige eieren er det viktig å være oppmerksom på at hevd kan inntre dersom man ikke aktivt opptrer for å motsette seg uønsket bruk av eiendommen sin.

Dersom tidsperioden for hevd er oppnådd, kan personen søke om en hevdsdom for å få fastslått sin rett formelt. Ved en slik dom vil den hevdvunne retten tredje i stedet for den juridiske eierens rettigheter.

Det skal bemerkes at det også finnes en særlig korttidshevder for veiretter og stier i henhold til friluftsloven, hvor den nødvendige tiden for hevd kan være så kort som 10 år.

Juridisk kontekst der begrepet Hevd kan brukes:

Et eksempel på bruk av hevd kan være en situasjon der en familie har benyttet en privat vei over naboens grunn for å komme seg til egen bolig. Familien har brukt veien kontinuerlig og åpenbart i 20 år, uten innvending fra nabo. Familien kan da, dersom det ikke foreligger noen annen avtale eller rettsgrunnlag for bruken, ved hjelp av hevd anskaffe rett til veien. Vedkommende nabo kan ha sovet i timen ved ikke å protestere mot denne bruken, og ved passivitet ha mistet kontrollen over deler av sin egen eiendom.

Et annet eksempel hvor hevd kan benyttes, er der noen har brukt et stykke av naboens tomt til for eksempel hage. Dersom denne bruken har vært i god tro, åpenbar, kontinuerlig og i over 20 år, kan personen hevde rett til dette tomteområdet. For eieren kan det være en ubehagelig overraskelse når plutselig en del av tomten ikke lenger juridisk sett tilhører dem.

Begrepet hevd er sentralt i norsk rett fordi det bringer stabilitet og forutsigbarhet til eiendomsforholdene. Det tjener til å løse potensielle konflikter som kan oppstå der formalia ikke er blitt fulgt korrekt, men hvor bruk og oppfatninger over tid har skapt en rettighet som samfunnet velger å anerkjenne.

Dette nettstedet er kun ment som informasjon og kan inneholde unøyaktigheter. Den bør ikke brukes som erstatning for profesjonell juridisk rådgivning.