Beskrivelse av det juridiske begrepet Innsigelser:
Innsigelser er betegnelser for innvendinger eller motargumenter som settes frem i juridiske prosesser. Begrepet brukes både i sivile saker og i straffesaker, og det refererer til de argumentene en part presenterer som respons på et krav, en anklage eller et argument fra en annen part. Det kan være snakk om både formelle og materielle innsigelser. Formelle innsigelser går oftest på prosessen, som for eksempel påstander om at en saksbehandlingsfeil har funnet sted. Materielle innsigelser angår selve sakens innhold og de konkrete omstendighetene i saken.
Rettsystemet i Norge er adversarial, noe som betyr at det i hovedsak er partene selv som frembringer og bestrider bevis og argumenter. Innsigelser er derfor et sentralt element i rettsprosessen. De gir den part som ikke har tatt initiativet til rettssaken (saksøkte i sivilsaker, tiltalte i straffesaker), muligheten til å forsvare seg og til å utfordre den andre partens påstander.
Innsigelser kan deles inn i flere kategorier. En absolutt innsigelse er for eksempel en som peker på at det påståtte ikke kan føre til rettslige konsekvenser, selv om det skulle vise seg å være sant. Relative innsigelser, derimot, erkjenner i noen grad det påståtte, men fremlegger grunner som medfører at det ikke bør få de rettslige konsekvenser som påstås.
Innsigelser må settes fram på en korrekt måte og innen fastsatte frister, ellers kan man risikere at man mister retten til å fremme dem senere i prosessen. Dette er for eksempel nedfelt i tvisteloven, som krever at partsinnsigelser i sivile saker skal presenteres i god tid for at de skal kunne tas i betraktning.
Innsigelser spiller en stor rolle når retten skal vurdere en sak. Domstolen vil vurdere styrken og relevansen av innsigelser sammen med det totale bevisbildet før den fatter en avgjørelse. Dersom innsigelser blir ansett som gyldige og relevante, kan de helt eller delvis avfeie den andre partens krav eller påstander.
Juridisk kontekst der begrepet Innsigelser kan brukes:
Et typisk eksempel på bruk av innsigelser finnes i sivile saker der det dreier seg om en kontraktstvist. Si at en entreprenør har saksøkt en huseier for manglende betaling for utført arbeid. Huseieren kan da sette frem innsigelser om at arbeidet enten ikke er utført i henhold til kontrakten, eller at det er begått vesentlige feil. Dette ville være materielle innsigelser. Dersom det kan bevises at arbeidet ikke oppfyller kontraktens krav, kan innsigelsene føre til at entreprenørens krav avvises helt eller delvis.
I en strafferettslig kontekst kan en tiltalt fremme innsigelser på at den kriminalitet vedkommende er anklaget for aldri har funnet sted, eller at tiltalte ikke var den som utførte den kriminelle handlingen (alibi-innsigelser). Hvis for eksempel tiltalte kan bevise at vedkommende var på et annet sted på gjerningstidspunktet, og dette blir akseptert av domstolen som et troverdig alibi, vil innsigelsene kunne føre til frifinnelse.
Tyngden og gyldigheten av innsigelser kan altså være avgjørende for utfallet av en juridisk sak. De gir retten mulighet til å vurdere alle aspekter ved en sak og – der de er relevante og overbevisende – å justere sitt syn og sine avgjørelser deretter. Slik bidrar innsigelser til en rettferdig rettsprosess og sikrer at domstolene ikke kun tar hensyn til en parts fremstilling av faktiske og juridiske forhold.