NorskLovverk

Kausjonist

Hva er det og hva betyr det?

Beskrivelse av det juridiske begrepet Kausjonist:

Kausjonist er en person eller et selskap som stiller sikkerhet for en annens gjeldsforpliktelser. Dette innebærer at kausjonisten garanterer overfor en kreditor at dersom den primære debitor ikke betaler sin gjeld, vil kausjonisten dekke forpliktelsene opp til et avtalt beløp. Kausjon er regulert i norsk lov, blant annet i finansavtaleloven, og stiller krav til blant annet informasjon som skal gis til kausjonisten før en kausjonsavtale inngås, samt begrensninger i kreditorens rett til å kreve betaling fra kausjonisten.

I kausjonsforholdet er det tre parter: debitor (den som har gjelden), kreditor (den som låner ut penger eller gir kreditt og som krever sikkerhet), og kausjonisten. Det kan være mange grunner til at en sikkerhet i form av kausjon kreves, for eksempel ved lån til kjøp av bolig eller når en bedrift ønsker å oppnå bedre lånevilkår. Det er viktig å merke seg at kausjonisten ikke får noen direkte økonomisk gevinst fra den avtalen de går inn i; de stiller sin økonomiske evne til disposisjon for å hjelpe en annen part.

Av betydelig viktighet er at kausjonisten er informert om risikoene. De har rett til full informasjon om debitors økonomiske stilling, samt detaljer om lånet eller forpliktelsen de kausjonerer for. Loven krever også at kredittinstitusjoner skal vurdere om kausjonisten er kredittverdig, noe som skal beskytte personer fra å påta seg forpliktelser de ikke har mulighet til å innfri.

Kausjonsavtalen skal alltid være skriftlig, og det finnes strenge formalitetskrav for at en slik avtale skal være gyldig. Dette er for å sikre at kausjonisten bevisst har påtatt seg det juridiske ansvaret, forstått omfanget og konsekvensene av kausjonen, og at det ikke skal foreligge tvil om avtalens innhold.

Hvis debitor misligholder sin gjeldsforpliktelse, kan kreditor kreve betaling fra kausjonisten. Det juridiske grunnlaget for dette kravet ligger i den signerte kausjonsavtalen. Kausjonisten har subrogasjonsrett, det vil si at dersom de betaler for debitor, trer de inn i kreditorens rettigheter og kan kreve beløpet tilbake fra debitor.

Juridisk kontekst der begrepet Kausjonist kan brukes:

En typisk situasjon hvor rollen som kausjonist kommer inn er ved kjøp av bolig. Tenk deg at Maria ønsker å kjøpe en leilighet, men har ikke nok egenkapital eller inntekt til å tilfredsstille bankens krav til lån. Hennes foreldre, Eva og Per, går da inn som kausjonister. De skriver en kausjonsavtale med banken hvor de garanterer for Marias boliglån opp til 2 millioner kroner. Dette sikrer at Maria får lånet, samtidig som banken har en ytterligere sikkerhet.

To år senere mister Maria jobben og klarer ikke lenger å betale boliglånet. Banken kontakter da Eva og Per og krever at de betaler de utestående avdragene, i henhold til kausjonsavtalen. Ettersom de er kausjonister, er de juridisk forpliktet til å dekke dette beløpet, opp til den grensen som ble satt i avtalen. Dette viser betydningen av å forstå fullt ut omfanget og forpliktelsene som følger med å være kausjonist.

Et annet eksempel kan være knyttet til bedriftsområdet. La oss si at en start-up bedrift trenger et lån for å finansiere sin vekst, men mangler den nødvendige kredittverdigheten. En investor eller et morselskap kan da fungere som kausjonist for å sikre låneavtalen. Ved å garantere for lånet, reduseres risikoen for banken, og bedriften kan få tilgang til nødvendige midler for å utvide virksomheten. Skulle start-up bedriften mislykkes og ikke klare å betjene lånet, ville kausjonisten være ansvarlig for å dekke gjelden i henhold til kausjonsavtalen.

Det å være kausjonist innebærer dermed en betydelig risiko og det er viktig å være bevisst dette ansvaret. Kausjonens betydning i det norske rettssystemet kan ikke undervurderes, da det både gir en mulighet for personer og bedrifter å sikre finansiering som ellers kanskje ikke ville vært mulig, samtidig som det stiller strenge krav til de som skal gi denne sikkerheten for å beskytte dem mot ukontrollert finansiell risiko.

Dette nettstedet er kun ment som informasjon og kan inneholde unøyaktigheter. Den bør ikke brukes som erstatning for profesjonell juridisk rådgivning.