NorskLovverk

Menneskerettigheter

Hva er det og hva betyr det?

Beskrivelse av det juridiske begrepet Menneskerettigheter:

Menneskerettigheter betegner de grunnleggende rettigheter og friheter som skal være universelt beskyttet for alle mennesker. Disse rettighetene er forankret i ulike internasjonale konvensjoner og erklæringer, som FNs Universelle Erklæring om Menneskerettigheter av 1948, og er ytterligere formalisert gjennom internasjonale traktater som den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMRK), som Norge er en del av. Menneskerettigheter inkluderer et bredt spekter av rettigheter, som retten til liv, frihet fra tortur, rett til fri meningsytring, tankefrihet, trosfrihet, rett til rettferdig rettergang, og mange flere.

I Norge er beskyttelsen av menneskerettigheter ikke bare et internasjonalt anliggende, men også en del av den nasjonale rettsorden. Med Grunnlovens § 92 plikter de statlige myndigheter å respektere og sikre menneskerettigheter slik de er nedfelt i internasjonale avtaler Norge har ratifisert, og Grunnloven selv er oppdatert for bedre å reflektere disse rettigheter bl.a. med kapittel E som direkte inkluderer en rekke grunnleggende rettigheter.

I praksis innebærer dette at – eksempelvis – norsk lovgivning må utformes og anvendes på en måte som ikke krenker disse rettighetene, og norske domstoler tar hensyn til menneskerettigheter når de tolker og anvender loven. Dette har ført til en rekke viktige avgjørelser hvor norske domstoler har lagt internasjonale menneskerettsforpliktelser til grunn for sin dom.

Juridisk kontekst der begrepet Menneskerettigheter kan brukes:

Et viktig eksempel er saken Norsk Hydro ASA mot Staten, hvor EMRK Artikkel 1, angående retten til eiendom, ble brukt for å argumentere mot statens beskatning av et selskap. Norsk Hydro hevdet at ekstraskatten krenket deres rett til eiendom slik den er beskyttet av EMRK. Selv om de ikke vant frem, viser saken den direkte påvirkningen av menneskerettslige forpliktelser på norsk juridisk praksis.

Et annet eksempel kan hentes fra praksis rundt asylsøkeres rettigheter. I saken som omhandlet utsendelse av en afghansk familie, la Høyesterett vekt på barnas beste, en grunnleggende rettighet under FNs barnekonvensjon, og påvirket dermed beslutningen om å ikke sende familien tilbake til Afghanistan. Denne avgjørelsen understreker hvordan menneskerettigheter kan påvirke selv statsmaktens utøvelse av sin kontroll over grenser og migrasjon.

Menneskerettigheter er altså ikke bare viktige prinsipper i en global sammenheng, men spiller også en sentral og dynamisk rolle i den nasjonale juridiske diskursen og praksisen i Norge. Gjennom innarbeiding i den norske Grunnloven og ved at de mvist hensyns tas til internasjonale menneskerettslige forpliktelser, fungerer de som et sentralt rettighetsbasert verne om individers og gruppers frihet og velferd i det norske samfunnet. De tjener som en standard for rettferdighet og humanitet, som alle lover, politikk og juridisk håndheving måles mot, og de bidrar til å forme det normative grunnlaget for norsk rettsstat og demokrati.

Dette nettstedet er kun ment som informasjon og kan inneholde unøyaktigheter. Den bør ikke brukes som erstatning for profesjonell juridisk rådgivning.