Beskrivelse av det juridiske begrepet Tilbud:
I Norges juridiske kontekst betegner begrepet «tilbud» et forslag fra én part (tilbyderen) til en annen part (acceptanten) om å inngå en avtale. Et tilbud er en av de grunnleggende komponentene i en avtaleprosess og representerer den initierende kommunikasjonen som har til hensikt å danne grunnlaget for en kontrakt. Et tilbud skal være bestemt, det vil si at det må være tydelig hva som tilbys, og det skal uttrykke en vilje til å bli bundet av avtalen dersom det aksepteres av den andre parten.
Et sentralt prinsipp ved tilbud er at det må kunne skape en forventning om aksept. Det innebærer at tilbudet må være klart og presist nok til at mottakeren kan akseptere det og dermed skape en bindende avtale. Et tilbud kan gis i form av et brev, en e-post, en muntlig kommunikasjon, eller gjennom handlinger som er ment å uttrykke et tilbud.
For at et tilbud skal være gyldig må det også være seriøst ment, det vil si at tilbyderen må ha en intensjon om å bli rettslig bundet hvis tilbudet aksepteres. Videre, en gang gitt, står tilbudet til det enten blir akseptert, avvist, tilbaketrukket av tilbyderen, eller det går ut på tid dersom det inkluderer en tidsfrist for aksept. Hvis tidsfristen går ut, eller om tilbudet blir avvist eller trukket tilbake før aksept, opphører tilbudet.
Det er også viktig å merke seg at ikke alle former for kommunikasjon vil kvalifisere som et tilbud i juridisk forstand. Spørsmål eller invitasjoner til å forhandle regnes ikke som tilbud siden disse ikke inneholder en klar vilje til å bli bundet juridisk.
Juridisk kontekst der begrepet Tilbud kan brukes:
I en typisk situasjon kan man tenke seg en forretningsmann, herr Hansen, som ønsker å selge sin bruktbil. Han annonserer bilen på en nettside med komplett informasjon om kjøretøyet og prisen på 100 000 norske kroner. Dette kan betraktes som et tilbud, siden det er et klart og bestemt forslag om å selge bilen for en spesifisert sum, og herr Hansen forventes å holde seg til dette tilbudet dersom noen aksepterer innenfor rammen av tidsfristen han har angitt i annonsen.
Et annet eksempel kan være en arkitekt, fru Johansen, som utarbeider detaljerte tegninger og et prisestimat for bygging av en ny terrasse til en huseier. Når fru Johansen gir disse dokumentene til huseieren og indikerer at hun er klar til å påta seg arbeidet for den angitte prisen, har hun kommet med et tilbud. Hvis huseieren svarer med et «ja», vil de to partene ha inngått en bindende avtale basert på fru Johansens tilbud og huseierens aksept.
Viktigheten av tilbudet i norsk rettspraksis kan ikke understrekes nok. Det er den kritiske kommunikasjonen som setter i gang en potensiell kontraktsprosess og kan lede til opprettelse av juridiske forpliktelser mellom parter. Forståelse av tilbudets natur og grensene er derfor sentralt for enhver som opererer innenfor eller studerer norsk kontraktsrett.